Bli med på terrengsykling.

Ingen grunn til at det bare skal være asfalt under sykkeldekkene dine. Prøv deg på terrengsykling og få nye morsomme utfordringer!

Hva er terrengsykling?
Terrengsykling kan være både ritt og konkurranser, men også den fine sykkelturen du tar på fjellet med en kompisgjeng.
Du kan sykle bratt nedover og i tilrettelagte sykkelparker eller på skogsstiene der du bor.

Begynn forsiktig og prøv deg på større utfordringer etterhvert. Alle kan sykle, men stisykling krever god balanse og teknikk og det tar tid å lære.

Her er noen starttips fra Norsk organisasjon for terrengsykling

Hvor kan jeg sykle?

Du trenger sjelden reise langt for å få prøvd ut sykling i terrenget. Som regel kan du ta turen fra ytterdøra hjemme og finne flotte turer.

Dette trenger du:

Sykkel: Det er viktig med en håndterbar sykkel. Farten blir ikke så stor, så aerodynamisk sittestilling er ikke så viktig.

De aller fleste terrengsykler kan gjøres bedre med enkle grep:

Breiere dekk med myk gummi, spesielt foran (over 6cm / 2.3”).
Breiere styre (60-70cm), gjerne med oppsving og kortere styrestamme.
God frambrems er viktig, gjerne skivebrems.
Senk setet et par centimeter.
Ikke ha for mye luft i dekkene. Et trykk på 25-30PSI eller ~ 2bar gir et godt kompromiss mellom grep, støtdemping, og rullemotstand.

Klær: Vanlig turtøy er helt flott, heller slitt enn nytt! Stretch eller romslig rundt knærne er ok på sykkel.

Hjelm
Briller
Gode hansker (for eksempel langrennshandsker)
Gjerne knebeskyttere.
Pute i rompa eller ikke? Det kommer an på hvor komfortabel du er på sykkelen og hvilket terreng du sykler i. På lange strekk på grus eller asfalt kan det være ok.

Teknikk-triks

Du sitter litt mer oppreist på sen god stisykkel. Tyngdepunktet er litt lenger bak enn på en rittsykkel.

En vanlig feil er å ha for mye av vekta fremme på sykkelen. Da risikerer du å falle over styret.
Ikke ha setet for høyt. Knærne skal være lett bøyd når pedalen er nede.
Albuene skal være ca 135 graders vinkel.
Et godt teknikktips er å prøve å ha hælene litt lavere enn fotballene, og overkroppen lavt og tyngdepunktet bak styret i vanskelig terreng.
Når du beveger deg i terrenget må du jobbe med balansen på sykkelen og flytte tyngdepunktet fram og tilbake nå du skal over, rundt, og under hindringer på stien.

Når du sykler på jevnt underlag sitter du ganske avslappet, mens når du er på en vanskelig sti står du på pedalene med rompa noen få centimeter bak og over setet, likevel sånn at en kan kontrollere bakdelen av sykkelen med lårene.

Husk at øvelse gjør mester! Ikke prøv på de vanskeligste tingene først.

Når noe går galt…

Sykler du i terrenget bør du også ha grunnleggende frilufts ferdigheter. Du må kunne grunnleggende førstehjelp og orientering.

Hvordan du skifter slange og justerer bremser og gir bør du også kunne.

Ha alltid med:

Ekstra slange, dekkspaker, og pumpe.
Ferdes du utenfor allfarvei må en i tillegg ha med:

En liten sekk med ekstra lappesaker, lommeverktøy, lommekniv, enkeltmannspakke, mobiltelefon, kart og kompass.
Vindjakke, en tørr trøye og ullsokker i plastpose.
Litt ekstra mat og drikke.
Husk: du er ikke alene

Det å ha stier å sykle på er ikke en rettighet, men et privilegium. Ta vare på stiene slik at de kan være til glede for andre i år etter år.

Stivettregler:

Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.
Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier.
Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti. Ikke lag nye spor.
Dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen.
Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.
Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.
Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.
Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker.
Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.
(Kilde: Norsk organisasjon for Terrengsykling)